Tid: 11.02.2013 - 17.02.2013:
Med Hanne, Jon Atle og Cecilie, Eivind og Maria.
Min første alpetur med høye forventninger til offpiste-kjøring med snowboard i fantastiske omgivelser.
Linker: http://www.slf.ch/lawinenbulletin/lawinengefahr/index_EN
Erfaringer:
Vær: Yr.no sin værmelding for uken og stedet stemte svært bra. Det ble sol onsdag/torsdag og snø de første dagene slik det var meldt.
Skisted: Lurt å bestille fly/område så tidlig som mulig pga. pris, og velge leiebil og hotell så sent som mulig for å se ann snømengde(pudder).
Skredøvelse: Vi gjennomførte 4-5 øvelser med 2-3 søkere begravet. 2 personer hadde gjennomgått skredkurs før. Første øvelse ble gjennomført etter “praksis først” prinsippet som jeg insisterte på for at vi skulle få prøve ut egne metoder/reaksjoner før vi mottok noe teori, på denne måten gjøre en del feil og erfaringer som vi kunne trekke lærdom av. Vi hadde ingen søkeleder og alle søkte på egenhånd og “måfå”. En skredsøker fikk ikke begynnelsen ikke inn
Øvelsene viste at man minker tid/krefter brukt ved å starte søket øverst i terrenget og søke nedover i terrenget. At søkelederen bør ha en klar idé om hvordan søket gjennomføres. Den metoden som viste seg mest effektiv var å fordele søkemedlemmer i skredets bredde(litt innenfor kanten), og gå i rett linje nedover i utløpsområdet. Man dekker da hele skredets bredde. Idéen er at ytterpersonene vil finne hver sin sender, og personen i midten vil finne en av disse.
Rope avstanden søkeren leser av høyt, ikke bruke generelle beskrivelser som “Jeg har en!” “Her!” osv. - Dette gjorde flere ganger at personer som hadde nærmere avlesning trodde senderen var funnet, mens den ikke var funnet.
Tiden vi brukte på å finne en begravd person varierte mellom ca. 2-3 minutter, da sto vi ca. 20 meter unna og oversiden av skredområdet da vi fikk beskjeden. I øvelsen med 3 sendere begravet, og 2 søkemedlemmer ble første funnet etter ca 3,5 minutter neste etter 5 og siste etter 9. Snøen hadde en dybde på ca 2 meter, og senderen som lå dypest lå på ca. 1 meters dybde.
Alle skredsøkere fungerer forskjellig, man bør vite hvordan sine gruppemedlemmers skrus av fra senderfunksjon, slik at man kan søke videre uten å få inn den funnede sender igjen (det gikk på ett tidspunkt ca. 1 minutt til å bare finne ut hvordan skru av en skredsøker!)
Baggasje/bekledning:
Trengte bare 1 av 2 skibukser, men 2 kjekt om noe skjer, men må ha snøstopper rundt sko hvis dyp snø. Ull lukter ikke svette, men syntetisk suger all denne til seg hvis man har den utenpå ulla. Bedre med skalljakke på varme dager(-2 grader).
Bra med ekstra skift/ull på en skitur.
Film/bilder:
Vanskelig å huske på alle kamerarutiner. Lade batteri, kopiere ut media fra minnekortet, sette minnekortet tilbake. En dag ble minnekort glemt. En annen dag ble ikke kameraet ladet opp. Hvordan gjøre dette lettere å huske? Gule lapper?
1 uke, trenger maks 3 par tykke ullsokker. Bare ull, ikke tykke halv-ull sokker. 1 par boksere per dag er ok.
Fly:
Air Berlin med mellomlanding i Berlin, 30 minutter for å bytte fly blir løping og stress. Må også gjennom sikkerhetskontroll i berlin ved flybytte.
Leiebil: Ofte billigere enn tog hvis man er fler. Får ofte en skidag mer enn uten bilen.
Tog/buss: Jon Atle og Cecilie har hatt flere alt for lange transport-etapper til alpeskisteder.
Snøforhold Engelberg:
På skiinfo.no, stedet med mest snø i europa. 4500 cm i løpet av vinteren. Smelting og snøsammensynkning er ikke innberegnet.
Mandag, dag 1:
Ankom hotellet rundt kl. 17, etter 1 time og 10 minutters kjøring fra Zurich. Leiebil å anbefale for komfort og tid.
Tirsdag, dag 1:
Skredvarsel: Betydelig
Frokost kl. 0730. Snø og overskyet/tåkete første dagen. Skapte gode pudderforhold for de neste dagene, sikten var dårlig og vi valgte sikre ruter denne dagen. Mye knot med brett/bindinger. Ble kald på fingrene av å jobbe uten hansker før vi startet kjøringen.
Onsdag, dag 2: Steinberger!!!
Skredvarsel: Betydelig
Før frokost så vi på webkamera på Klein Titlis at det var sol på toppen. Frokost kl. 0730. Pudder i løypene og urørt pudder utenfor alle løyper på starten av dagen. Vi tok Rotair(verdens første roterende taubane?) helt opp på toppen. Det var rundt -16 grader og sol, en fantastisk utsikt. Fort kald på fingrene i dag.
På toppen møtte vi svenske Kalle, som kom bort og ville høre om vi kunne kjøre sammen. Han hadde skredsøker og sekk, men var alene. Vi tenkte at 5 personer er tryggere enn 4, om han er ok som person, så han ble en del av gruppa.
Jeg fant ut at jeg hadde glemt å sette inn minnekortet i gopro’en min i dag, stor tabbe!!! Heldigvis filmet Jon Atle fra dagen..
Steinberger breen:
Første turen vår i dag ble kjørt fra toppen av Klein Titlis og Jon Atle, Cecilie og Kalle hadde lyst til å kjøre steinberger breen. Vi kjørte ned til første vurderingspunkt som var ved siden av løypa. Det var pudderføre. Jeg og hanne hadde en samtale oss i mellom og det stykket jeg hadde kjørt og forholdene gjorde at jeg ønsket å kjøre videre nedover breen sammen med de andre. Kalle hadde hørt av en venn at man kunne ved gode forhold kjøre steinberger ned alene. Hanne valgte å kjøre i løypene og ved siden av, da hun ikke følte seg trygg nok til å bli med. Jeg var flere ganger i tvil om jeg burde kjøre med dem der vi kjørte og brattheten gjorde at jeg ofte tok meg i å se på snømassene langs fjellsiden og tenke hva som kunne skje med oss dersom det ville gå skred. Det var mye kiling i magen, og jeg skrenset mye ned når jeg var i tvil om jeg ville klare svingene uten å falle eller få for mye fart.
Jeg var enda ikke blitt svært komfortabel med brettet i bratt terreng i mye snø, og i etterkant vurderer jeg at jeg burde hatt litt mer tid i bratt terreng med trening, uten å være ett såpass utsatt sted som Steinbergerbreen. Avgjørelsen ble tatt mest på grunnlag av lyst, spenningssøkende natur og de andres avgjørelse og lyst. Var dette lurt??
De valgte de tryggeste rutene nedover, og etterhvert fikk jeg tillit til hvordan de vurderte rutevalget nedover den snødekte isbreen. Men var dette en riktig vurdering?
Oppdaget av bindingene var montert motsatt av oppskriftsmessig.
På hotellet på kvelden demonterte jeg bindinger og monterte dem riktig.
Torsdag: Godværsdag, men oppkjørt flere steder.
Skredvarsel: Moderat
Eivind og Maria kommer rundt kl. 00 i natt.
Jeg og Hanne kjører ned rennene som ender halveis i Steinberger-breens solside. Vi har noen kjempefine turer i urørt pudder.
Fredag:
Skredvarsel: Moderat
Det snødde og var dårlig sikt, men vi kom oss opp i bakken likevel.
Tidlig lunsj og skredøvelse med Jon Atle, Cecilie, Hanne, Eivind og meg. Vi prøvde flere metoder og ledere, og alle fikk prøvd sine teorier om skredsøk. Vi gjorde 4-5 forskjellige øvelser.
Øvelse 1: Cecilie og Jon Atle begraver 2 sekker med søkere.
Resultatet viste oss stor variasjon i funn/resultat ut fra metode/ledelse som ble brukt. Øvelsen viste oss også utfordring/problemet med forskjellig utforming/bruk/funksjon på de forskjellige typene skredsøkere. At man kan en skredsøker, betyr ikke at man kan bruke en annen effektivt i en nødsituasjon.
Lørdag: Knallvær etter snøværet i går
Skredvarsel: Moderat
Søndag: Knallvær og sol, men oppkjørt
Skredvarsel: Moderat, og avtagende
Jon Atle, Cecilie og Eivind velger å kjøre ned fra Titlis på baksiden av fjellet, ned mot Fürenalp. Jeg og Hanne ønsker ikke å bli med dit, men heller kjøre de resterende stedene som har uoppkjørt og lite oppkjørt pudder og leke oss i det.
2 turer fra Jochstock (toppen av Jochpass-anlegget) og ned i bunnen av Steinbergerbreen. Vi filmer pudderkjøringen og småhopp.
I lunsjen får vi telefon fra Jon Atle om at de har splittet lag, og at han nå ikke finner de andre. Han skal gå opp igjen og forsøke finne dem. Han lurer på om vi muligens kan komme til Fürenalp for å hente dem med bilen. Vi har lyst til en tur til nederste del av Steinberger.
Mandag 18.02.13: Sjekker Engelbergs snøforhold og skredfarer mm.
Level 2, moderate
Old snow
Avalanche prone locations
In particular in southwest to north to southeast facing aspects above approximately 2000m.
Danger description
The near-surface layers of the snowpack represent the main danger. In some localities small snow drift accumulations have formed. The avalanche prone locations are to be found in particular adjacent to the ridge line and in gullies and bowls. Small natural avalanches are possible as a consequence of solar radiation, especially on very steep south facing slopes. Careful route selection is recommended.
Full-depth avalanches
In particular in Valais, on the northern flank of the Alps and in Prättigau small and medium-sized full-depth avalanches are possible below approximately 2400 m. This applies especially on very steep south facing slopes. Areas with glide cracks are to be avoided as far as possible.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar