lørdag 6. april 2013

Villmannstopptur med brett og truger til Morafta

Morafta turfakta

Morafta (ca. 1280 moh): Nordøst-vendt fjellside med ca. 20-30 graders helling. Sola tar kun litt på siden frem til klokka 12-13, da sola er i syd og ikke rører puddersnøen. Ypperlig nedfartsområde vinterstid!


Nedover støylsveien med kamera montert på stavene

Fylke: Sogn og Fjordane
Kommune: Gloppen
Nærmeste tettsted: Sandane

Turinfo

Rute: Rauset-Rausetstøylen-Kvanndalen-Kvitefella-Langholen-(vardekneik)-Morafta(ingen varde, men vindblåste steiner)
Opp: 3-5 timer avhengig av form, sporvalg og utstyr
Ned: 15-45 min avhengig av fart, kontroll og tryn

Turdato: 27. Mars 2013
Start: kl. 12.45 ved Rauset gård, ca 200 moh)
Topp: kl. 17.30 (Morafta, ca 1280moh)
Nede: kl. 19.30

For å se filmer fra turen: Kanal på youtube her

Fjellski og adkomst

Etter å ha prøvd fjellski for første gang, fristet det med et fastspent brett under beina igjen. La meg si det sånn, kontroll, er ett ofte misbrukt ord med slike ski festet til kroppen. Jeg trodde jeg skulle kunne foreta svinger og se litt kul ut og greier, men den gang ei.

Pakking


Følg Fylkesvei 615 Fra Sandane, ta så Fv697 mot Rauset. Kjør øvre veien mot Rauset(gård). Fortsett forbi øverste gård. Her blir det skogsvei. Først skulle vi kjøre opp til en grind, og da måtte vi forbi en bom. Det koster 50 kroner å parkere på denne veien som bonden Rauset holder åpen for folk som ønsker å bruke det som utgangspunkt for sine turlyster. Men da vi skulle oppover veien var det såpass med is og bratt, at vi måtte rygge ned igjen, og parkere litt lenger nede. Nok om det.

Greit oppover uten truger med tung oppakning

Start

Med brett og truger i bilen, sammen med kakao, appelsin, Laphroaig på lerka og litt nistemat bar det oppover mot Rausetstøylen og Morafta. Vi møtte en fyr som kom labbende opp på randoné-ski, han skulle også oppover i "lia" som han sa.

Mot Rausetstøylen på snodig hardpakk

Veien opp til Rausetstøylen var snodig bratt oppover i terrenget og varslet oss om mye morro på nedfarten. Det var mange spor fra tidligere turer som hadde kjørt opp en hardpakket løype som vi kunne gå på uten å bruke truger. Det gjorde det lett å ta seg oppover. Vi brukte brettstøvlene og staver, med brett og truger på ryggen. Jeg tror nok den vil forbli hardpakket, helt til varmegradene kommer og snøen smelter og det vil da sikkert bli en liten isbre. Da kan turen bli værre! (Viser til Skålatårnet(1848 moh) også kalt norges lengste motbakke, som er neste tur... )


Fantastisk utsikt fra Rausetstøylen (526 moh)



Tidlig spising av nødproviant er obligatorisk, viktig å forebygge!

Vi brukte vel en times tid til Rausetstøylen. Da var det på med trugemorroa, og tempoet sakket ned litt.


Ganske slitsomt oppover i bratt terreng med truger og brett på ryggen, ellers er det toppformen som ikke er prikket inn

Topp på topp og fellespor med truger

Vi gikk i gamle fellespor på vei oppover. Det var ganske greit, men de kunne ha laga dem litt breiere så begge trugene våre fikk plass oppi;) Det er vel det som er litt kjipt med truger i forhold til randonéski med feller, at trugene stort sett er så breie at man ikke får plass i gamle fellespor på vei oppover. Men det som gjorde det greit var at de gikk rett mot toppen, og ikke skrådde så mye oppover. Å gå på skrå fjellside i truger kan være ganske slitsomt.

Intervalltruging

En annen ting jeg har oppdaget med truger er at hvis man går i løssnø i bratt terreng er det som å gå med akebrett under føttene, så godt feste gir de! Og da spesielt om det er ett skarelag 5-10 cm under løssnøen, da sliter man! I starten var det slakt terrent opp mot og litt over Kvanndalen, men etterhvert blir det så bratt at vi må ta i bruk intervalltrening med gange i 1-2 minutter og pause i 30 sekunder, for så å gå videre i 1-2 minutter.

Toppluring

Toppene lurte oss flere ganger. Vi trodde vi så toppen, men såklart, da vi kom opp på den toppen, så vi at det bare var en liten kneik, og toppen lå enda litt høyere osv. Så det er litt slakere hellingsgrad oppover i fjellet for hver kneik og topp.


Det gikk ett spor oppover som vi fulgte

Vil si at brattheten varierer mellom 10-30 grader.


Mot toppen kommer sola frem og lager god stemning

Vinden suser etterhvert ganske heftig ned fra fjellet og rundt øra våres. Sola kommer frem og gjør at vi ser det fine vindsløret av snø gjennom sola.

Endelig Morafta - en nestentopp mellom Berdalsegga og Sessegga

Etter å ha blitt lurt av noen kneiker og nestentopper, når vi målet. Vi ser bort på Sessegga og tenker, det hadde vært lett å tatt den toppen og, men det er så slakt at vi ikke kan stå med brett.

Endelig på Morafta, toppen er nådd

Når vi når toppen aksellererer vinden som har blåst oss i mot hele veien siden kvanndalen og treffer oss midt i trynet. Det blåser så mye og kaldt at vi ikke kan skifte eller ta oss en matbit, så vi tar bare på oss brett og pakker om til nedfart.

Info om Morafta og området

Morafta er ikke en markert topp, men en kneik (ca. 1250 moh) på området mellom Sessegga og Berdalsegga. Det er lite helling her ca. 10 grader ned mot Berdalsegga (man kan bare såvidt renne ned med brett eller randonéski som bærer én oppå snøen). Fra Sessegga ser det ikke ut til at det er nok helling til at fart vil kunne oppnås med brett. 

Området rundt(fra yr.no):
Sessegga (fjell 1304 moh, 486 meter unna)
Berdalsegga (ås 1145 moh, 968 m unna)
Tårnet (ås, 979 m unna)
Grovanestårnet (ås, 1188 m unna)
Berdalsvatnet (tjern, 1201 m unna)




Vi pakker om på toppen og gjør klart for en nedfartsopplevelse

Pudderlag på toppen og utsikten skal jeg ikke klage på!



At sola kom til slutt var en velfortjent bonus - det skulle bare mangle i påsken;)

Aaah!






Litt 8-tall kjøring som blir litt nærgående



Morafta skuffer ikke
Litt skogskjøring ned mot støylsveien


En hjelpende stav eller to

Stavkamera er interessant perspektiv



Støylsveien byr på smal løype og mye morro!

Men til slutt må morroa ta slutt;(



Skiltet som står i bunnen av støylsveien




Nede etter en fantastisk tur

Denne turen gikk helt supert, og gav mot til å prøve på Skålatårnet, også kalt norges lengste motbakke, som vi prøvde på påskeaften. Den turen gikk ikke like smooth, og gav nesten bare læring og svært lite morro...fyttirakkern! Skal bare skrive ferdig om hendelsene underveis så blir den lagt ut.


Nettsteder med info og kart over topper, her Sessegga:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar