Norges lengste motbakke - Skålatårnet

Skålatårnet - norges lengste motbakke

På toppen av Skåla er det bygget ett tårn. Kloumannstårnet ligger på 1843 moh, og turen starter på 22 moh, det er friske 1823 høydemeter opp fra Tjugen hvor parkeringsplassen ligger. Om sommeren er det ett motbakkeløp her hvor rekorden visstnok er 1 time og 15 minutter!!!! Det er ganske uforståelig etter jeg var på denne turen, men fy flate så flott området og turen er!

Skåla rager 1843 meter over havet, og det er kontinuerlig stigning hele veien opp

Fylke: Sogn og Fjordane
Kommune: Stryn
Nærmeste tettsted: Loen

Turinfo

Rute: Tjugen - Tjugen seter - (passet mellom Skåla og Rognjuvnibba 1522moh) - Skåla
Opp: 5-8 timer avhengig av form, sporvalg, utstyr og utstyrsvekt
Ned: 1-2 timer avhengig av fart, kontroll, tryn og føreforhold

Turdato: 30. Mars 2013
Start: kl. 10.30 ved Tjugen parkering, ca 22 moh
Topp: kl. 17.30 nådde ikke toppen - men stoppet ved ca 1250 moh. mellom Vesle Skåla og Skåla, 200 meter fra passet mellom Skålatårnet og Rognjuvnibba.
Nede: kl. 20.00

For å se filmer fra turen: Kanal på youtube her

Adkomst og pakking

Ferdig med pakking av sekk, så finner jeg ut at hoftebeltespenna mangler - og må pakke om i ny sekk

Fra parkeringsplassen ruver Skåla

Første delen av oppstigningen består av steinvei og er grei med litt snø og is

Det går raskt opp veien, men er tungt med 31 kilo

Vi tester ut en idé jeg hadde om å taue vårt tunge utstyr spent fast oppå brettet

Det fungerte helt supert - til vi møtte bratt, islagt sti og brettet veltet pga. topptunghet og ujevnheter

Vi var i himmelen i 5 minutter til vi møtte isstien oppover og måtte pakke om igjen

Ompakking
Dette ble temaet denne dagen. Jeg måtte pakke om 6 ganger på veien oppover. Først fordi jeg hadde lånt en sekk uten hoftebelte, 15 minutter. Så for å plassere sekk på brettet. 10 minutter.  Så gikk vi i 10 minutter med brettet som pulk. Så måtte vi pakke om til ryggsekk igjen. 10 minutter. Skogsstien av is ble nesten helt forsert, da jeg gikk lei av å skli og monterte på stegjern, ompakking 15 minutter. Så måtte stegjern av og truger på, og vi la igjen en del utstyr for å minke vekten videre oppover. Ompakking og pause i 20 minutter. Så gikk vi videre oppover på truger, og hadde matpause ca. kl. 16. Jeg tauet brettet etter meg, så jeg slapp den ekstra tyngden på ryggen. Det fungerte fint og brettet fulgte bare hellingen til fjellsiden. Så snudde vi 1 times tid senere. Det ble ca. 70 minutter i ompakking denne dagen.

Å bruke brettet som pulk kan fungere hvis det ikke er for bratt og jevnt underlag

På toppen av skogsstien - her er tregrensa

Jeg hadde spent på meg stegjern og da gikk det mye lettere - til stegjernene viste seg å løsne og snøen ble råtten så trugene måtte på.

Det ble mange pauser, ompakkinger og frustrasjonsutbrudd denne dagen

Det ble mye truging på skrått og bratt terreng - hadde vi mistet festet kunne vi sklidd nedover 200 meter

Men en beholdt hvertfall humøret til å ta bilder og smile

Pause i intervall-trugingen igjen 

Vi tar en matpause og nyter sol og utsikt

Tung dag

Jeg sitter å kjenner på kreftene, eller ukreftene, mens jeg spiser, og håper energi fra maten skal gi meg en boost før resten av turen opp. Det som er rart er at jeg ikke føler meg sulten etter 5-6 timers hardt fysisk arbeid. Jeg spiste bare 3 brødskiver til frokost.

Når vi starter å truge videre oppover, merker jeg at det er like tungt og må ta pauser hvert 15-20 sekund. Det er for føkkings tungt. Jeg sier til Hanne at det går seigt, og at jeg vurderer å legge fra meg utstyr og sekk og gå videre med kun brett, staver, vann og truger...etter en kjapp diskusjon om tid og avstand, er konklusjonen klar. Vi stopper her.

Det kjentes ut som gnagsår begynte å komme, beina var oppbrukt og selv om det hadde blitt 15 kilo lettere ville vi ikke rukket å ta toppen og ned stå igjen før det ble mørkt. Så det føltes helt riktig, og var helt riktig å snu her i dag. Skåla vant!

Jeg har bestemt meg for at nok er nok - og vi tar en mat- og kakaopause før nedfarten

Dette er vår topp i dag - vi har ikke tid eller krefter til å nå toppen

Hanne klar for nedfart

Snowboarder i solnedgang

Ser fint ut, men føret var rævva - skavlete og blandet løssnø og skare

Å ikke nå toppen føles aldri helt riktig

Harde og tunge fakta

I etterkant har jeg veid utstyret jeg hadde med, fordi jeg syns det virket utrolig tungt denne dagen. Jeg var kjørt i beina da vi snudde, mens jeg på morafta kunne ha fortsatt lenger.

Min vekt: 87kilo
Total vekt, målt i etterkant: 117,6 kg
Uten fjellsko og stegjern: 114,9 kg

= Total utstyrsvekt: 30,6kg = 31 kilo.

Det sier seg selv at 1200 meter oppoverbakke med 31 kilo å dra på blir litt i meste laget, og denne dagen satt det noen andre turer i beina allerede. Dagsformen var heller ikke noe å skryte av, jeg var rett og slett i rævva fysisk og mental form denne dagen.

Min utstyrsvekt på Morafta var en del lavere, ca. utregning viser:
-1,5 liter vann = 1,5kg
-fjellsko -stegjern = 1,5 kg
-1 matpakke = 0,3 kg
-0,5 kg ullundertøy
-1,5 kg ryggsekk ekstra (gikk med stor 70 liters. 2,5kg totalvekt)
= ca. 5,5 kg mer vekt.

Jeg har ut fra dette funnet ut hvor min nåværende lastgrense går og hva jeg kan gå ca. 1200 høydemeter med pr. i dag. Det må være rundt 25 kg.

Lærerikt!

God tur:)