Norges lengste motbakke - Skålatårnet

Skålatårnet - norges lengste motbakke

På toppen av Skåla er det bygget ett tårn. Kloumannstårnet ligger på 1843 moh, og turen starter på 22 moh, det er friske 1823 høydemeter opp fra Tjugen hvor parkeringsplassen ligger. Om sommeren er det ett motbakkeløp her hvor rekorden visstnok er 1 time og 15 minutter!!!! Det er ganske uforståelig etter jeg var på denne turen, men fy flate så flott området og turen er!

Skåla rager 1843 meter over havet, og det er kontinuerlig stigning hele veien opp

Fylke: Sogn og Fjordane
Kommune: Stryn
Nærmeste tettsted: Loen

Turinfo

Rute: Tjugen - Tjugen seter - (passet mellom Skåla og Rognjuvnibba 1522moh) - Skåla
Opp: 5-8 timer avhengig av form, sporvalg, utstyr og utstyrsvekt
Ned: 1-2 timer avhengig av fart, kontroll, tryn og føreforhold

Turdato: 30. Mars 2013
Start: kl. 10.30 ved Tjugen parkering, ca 22 moh
Topp: kl. 17.30 nådde ikke toppen - men stoppet ved ca 1250 moh. mellom Vesle Skåla og Skåla, 200 meter fra passet mellom Skålatårnet og Rognjuvnibba.
Nede: kl. 20.00

For å se filmer fra turen: Kanal på youtube her

Adkomst og pakking

Ferdig med pakking av sekk, så finner jeg ut at hoftebeltespenna mangler - og må pakke om i ny sekk

Fra parkeringsplassen ruver Skåla

Første delen av oppstigningen består av steinvei og er grei med litt snø og is

Det går raskt opp veien, men er tungt med 31 kilo

Vi tester ut en idé jeg hadde om å taue vårt tunge utstyr spent fast oppå brettet

Det fungerte helt supert - til vi møtte bratt, islagt sti og brettet veltet pga. topptunghet og ujevnheter

Vi var i himmelen i 5 minutter til vi møtte isstien oppover og måtte pakke om igjen

Ompakking
Dette ble temaet denne dagen. Jeg måtte pakke om 6 ganger på veien oppover. Først fordi jeg hadde lånt en sekk uten hoftebelte, 15 minutter. Så for å plassere sekk på brettet. 10 minutter.  Så gikk vi i 10 minutter med brettet som pulk. Så måtte vi pakke om til ryggsekk igjen. 10 minutter. Skogsstien av is ble nesten helt forsert, da jeg gikk lei av å skli og monterte på stegjern, ompakking 15 minutter. Så måtte stegjern av og truger på, og vi la igjen en del utstyr for å minke vekten videre oppover. Ompakking og pause i 20 minutter. Så gikk vi videre oppover på truger, og hadde matpause ca. kl. 16. Jeg tauet brettet etter meg, så jeg slapp den ekstra tyngden på ryggen. Det fungerte fint og brettet fulgte bare hellingen til fjellsiden. Så snudde vi 1 times tid senere. Det ble ca. 70 minutter i ompakking denne dagen.

Å bruke brettet som pulk kan fungere hvis det ikke er for bratt og jevnt underlag

På toppen av skogsstien - her er tregrensa

Jeg hadde spent på meg stegjern og da gikk det mye lettere - til stegjernene viste seg å løsne og snøen ble råtten så trugene måtte på.

Det ble mange pauser, ompakkinger og frustrasjonsutbrudd denne dagen

Det ble mye truging på skrått og bratt terreng - hadde vi mistet festet kunne vi sklidd nedover 200 meter

Men en beholdt hvertfall humøret til å ta bilder og smile

Pause i intervall-trugingen igjen 

Vi tar en matpause og nyter sol og utsikt

Tung dag

Jeg sitter å kjenner på kreftene, eller ukreftene, mens jeg spiser, og håper energi fra maten skal gi meg en boost før resten av turen opp. Det som er rart er at jeg ikke føler meg sulten etter 5-6 timers hardt fysisk arbeid. Jeg spiste bare 3 brødskiver til frokost.

Når vi starter å truge videre oppover, merker jeg at det er like tungt og må ta pauser hvert 15-20 sekund. Det er for føkkings tungt. Jeg sier til Hanne at det går seigt, og at jeg vurderer å legge fra meg utstyr og sekk og gå videre med kun brett, staver, vann og truger...etter en kjapp diskusjon om tid og avstand, er konklusjonen klar. Vi stopper her.

Det kjentes ut som gnagsår begynte å komme, beina var oppbrukt og selv om det hadde blitt 15 kilo lettere ville vi ikke rukket å ta toppen og ned stå igjen før det ble mørkt. Så det føltes helt riktig, og var helt riktig å snu her i dag. Skåla vant!

Jeg har bestemt meg for at nok er nok - og vi tar en mat- og kakaopause før nedfarten

Dette er vår topp i dag - vi har ikke tid eller krefter til å nå toppen

Hanne klar for nedfart

Snowboarder i solnedgang

Ser fint ut, men føret var rævva - skavlete og blandet løssnø og skare

Å ikke nå toppen føles aldri helt riktig

Harde og tunge fakta

I etterkant har jeg veid utstyret jeg hadde med, fordi jeg syns det virket utrolig tungt denne dagen. Jeg var kjørt i beina da vi snudde, mens jeg på morafta kunne ha fortsatt lenger.

Min vekt: 87kilo
Total vekt, målt i etterkant: 117,6 kg
Uten fjellsko og stegjern: 114,9 kg

= Total utstyrsvekt: 30,6kg = 31 kilo.

Det sier seg selv at 1200 meter oppoverbakke med 31 kilo å dra på blir litt i meste laget, og denne dagen satt det noen andre turer i beina allerede. Dagsformen var heller ikke noe å skryte av, jeg var rett og slett i rævva fysisk og mental form denne dagen.

Min utstyrsvekt på Morafta var en del lavere, ca. utregning viser:
-1,5 liter vann = 1,5kg
-fjellsko -stegjern = 1,5 kg
-1 matpakke = 0,3 kg
-0,5 kg ullundertøy
-1,5 kg ryggsekk ekstra (gikk med stor 70 liters. 2,5kg totalvekt)
= ca. 5,5 kg mer vekt.

Jeg har ut fra dette funnet ut hvor min nåværende lastgrense går og hva jeg kan gå ca. 1200 høydemeter med pr. i dag. Det må være rundt 25 kg.

Lærerikt!

God tur:)

Fjellskiluringen - villmannens første fjellskierfaringer

Fjellskiluringen - dagens skiklovn får lugging

Villmannen var i Sogn og fjordane i påsken, og hadde med sine nyinnkjøpte brukte fjellski av typen Fischer. Det kom mye morro (les tryn foran kamera) ut av dette.

Siden en god latter forlenger livet, og at man må dele på godene tenkte jeg at det ville være riktig å gjøre også i dette tilfellet.


Fylke: Sogn og fjordane
Kommune: Sandane
Sted: Utvikfjellet
__________________________________________

Du kan villmannens kanal på youtube her: https://www.youtube.com/channel/UCbaodoA7yhNKU-SxXch2Taw

Første dag på fjellski. Det er en del løssnø, og disse skiene har ikke mye innsving eller bredde, noe de har er riper og sløve stålkanter. Men jeg skal ikke bare skylde på skia, som fjellskifersking og villmann tar jeg ansvar for egen kompetanse, eller ukompetanse. 

Bildeserie 1: Direktelink til filmen her

Alt er kult og jeg peker ut sporvalget mitt

Flyter oppå snøen som en nordisk gud - skiguden og villmannen Claus

Dette føles bra - full kontroll - bra stil - elegant som faen

Forbereder meg på hellingen som kommer - litt frempå her

Der lugga det!

Dette ser jo ikke elegant ut

Kutt!

Jeg tenkte at dette er det best å ordne opp i med en gang, ellers vil jeg få et rykte som en skikkelig rævva fjellskikjører. Så jeg setter utfor neste helling, og satser på å slette filmen etterpå - hellingen er litt brattere men jeg skal skråkjøre den. 

Bildeserie 2: Filmen er her

Da er jeg klar igjen, og peker ut ruta for fotografen

Så er det gang i Sondre Norheim igjen

Ett litt utstødig øyeblikk ser det ut som - men neida full kontroll!

Alt ser ut til å gå fantastisk nede på flata

Neida! Det lugger igjen

På trynet i snøen - herlig og avkjølende!

Nå har jeg fått snø på innsiden av solbrillene og ser ikke en dritt! Kan også nevne snø på innsiden av buksa og gensern..

Jeg gjør dette i blinde

End of story - 2 perfekte tryn!

Nå tenkte jeg at dette er faktisk så dårlig at det fortjener oppmerksomhet. Jeg hadde ikke planlagt å være dagens klovn, men dette er umulig å ikke le av, så hvorfor skal ikke flere se det?

Villmannstopptur med brett og truger til Morafta

Morafta turfakta

Morafta (ca. 1280 moh): Nordøst-vendt fjellside med ca. 20-30 graders helling. Sola tar kun litt på siden frem til klokka 12-13, da sola er i syd og ikke rører puddersnøen. Ypperlig nedfartsområde vinterstid!

Nedover støylsveien med kamera montert på stavene

Fylke: Sogn og Fjordane
Kommune: Gloppen
Nærmeste tettsted: Sandane

Turinfo

Rute: Rauset-Rausetstøylen-Kvanndalen-Kvitefella-Langholen-(vardekneik)-Morafta(ingen varde, men vindblåste steiner)
Opp: 3-5 timer avhengig av form, sporvalg og utstyr
Ned: 15-45 min avhengig av fart, kontroll og tryn

Turdato: 27. Mars 2013
Start: kl. 12.45 ved Rauset gård, ca 200 moh)
Topp: kl. 17.30 (Morafta, ca 1280moh)
Nede: kl. 19.30

For å se filmer fra turen: Kanal på youtube her

Fjellski og adkomst

Etter å ha prøvd fjellski for første gang, fristet det med et fastspent brett under beina igjen. La meg si det sånn, kontroll, er ett ofte misbrukt ord med slike ski festet til kroppen. Jeg trodde jeg skulle kunne foreta svinger og se litt kul ut og greier, men den gang ei.

Pakking

Følg Fylkesvei 615 Fra Sandane, ta så Fv697 mot Rauset. Kjør øvre veien mot Rauset(gård). Fortsett forbi øverste gård. Her blir det skogsvei. Først skulle vi kjøre opp til en grind, og da måtte vi forbi en bom. Det koster 50 kroner å parkere på denne veien som bonden Rauset holder åpen for folk som ønsker å bruke det som utgangspunkt for sine turlyster. Men da vi skulle oppover veien var det såpass med is og bratt, at vi måtte rygge ned igjen, og parkere litt lenger nede. Nok om det.

Greit oppover uten truger med tung oppakning

Start

Med brett og truger i bilen, sammen med kakao, appelsin, Laphroaig på lerka og litt nistemat bar det oppover mot Rausetstøylen og Morafta. Vi møtte en fyr som kom labbende opp på randoné-ski, han skulle også oppover i "lia" som han sa.

Mot Rausetstøylen på snodig hardpakk

Veien opp til Rausetstøylen var snodig bratt oppover i terrenget og varslet oss om mye morro på nedfarten. Det var mange spor fra tidligere turer som hadde kjørt opp en hardpakket løype som vi kunne gå på uten å bruke truger. Det gjorde det lett å ta seg oppover. Vi brukte brettstøvlene og staver, med brett og truger på ryggen. Jeg tror nok den vil forbli hardpakket, helt til varmegradene kommer og snøen smelter og det vil da sikkert bli en liten isbre. Da kan turen bli værre! (Viser til Skålatårnet(1848 moh) også kalt norges lengste motbakke, som er neste tur... )

Fantastisk utsikt fra Rausetstøylen (526 moh)

Tidlig spising av nødproviant er obligatorisk, viktig å forebygge!

Vi brukte vel en times tid til Rausetstøylen. Da var det på med trugemorroa, og tempoet sakket ned litt.

Ganske slitsomt oppover i bratt terreng med truger og brett på ryggen, ellers er det toppformen som ikke er prikket inn

Topp på topp og fellespor med truger

Vi gikk i gamle fellespor på vei oppover. Det var ganske greit, men de kunne ha laga dem litt breiere så begge trugene våre fikk plass oppi;) Det er vel det som er litt kjipt med truger i forhold til randonéski med feller, at trugene stort sett er så breie at man ikke får plass i gamle fellespor på vei oppover. Men det som gjorde det greit var at de gikk rett mot toppen, og ikke skrådde så mye oppover. Å gå på skrå fjellside i truger kan være ganske slitsomt.

Intervalltruging

En annen ting jeg har oppdaget med truger er at hvis man går i løssnø i bratt terreng er det som å gå med akebrett under føttene, så godt feste gir de! Og da spesielt om det er ett skarelag 5-10 cm under løssnøen, da sliter man! I starten var det slakt terrent opp mot og litt over Kvanndalen, men etterhvert blir det så bratt at vi må ta i bruk intervalltrening med gange i 1-2 minutter og pause i 30 sekunder, for så å gå videre i 1-2 minutter.

Toppluring

Toppene lurte oss flere ganger. Vi trodde vi så toppen, men såklart, da vi kom opp på den toppen, så vi at det bare var en liten kneik, og toppen lå enda litt høyere osv. Så det er litt slakere hellingsgrad oppover i fjellet for hver kneik og topp.

Det gikk ett spor oppover som vi fulgte

Vil si at brattheten varierer mellom 10-30 grader.

Mot toppen kommer sola frem og lager god stemning

Vinden suser etterhvert ganske heftig ned fra fjellet og rundt øra våres. Sola kommer frem og gjør at vi ser det fine vindsløret av snø gjennom sola.

Endelig Morafta - en nestentopp mellom Berdalsegga og Sessegga

Etter å ha blitt lurt av noen kneiker og nestentopper, når vi målet. Vi ser bort på Sessegga og tenker, det hadde vært lett å tatt den toppen og, men det er så slakt at vi ikke kan stå med brett.

Endelig på Morafta, toppen er nådd

Når vi når toppen aksellererer vinden som har blåst oss i mot hele veien siden kvanndalen og treffer oss midt i trynet. Det blåser så mye og kaldt at vi ikke kan skifte eller ta oss en matbit, så vi tar bare på oss brett og pakker om til nedfart.

Info om Morafta og området

Morafta er ikke en markert topp, men en kneik (ca. 1250 moh) på området mellom Sessegga og Berdalsegga. Det er lite helling her ca. 10 grader ned mot Berdalsegga (man kan bare såvidt renne ned med brett eller randonéski som bærer én oppå snøen). Fra Sessegga ser det ikke ut til at det er nok helling til at fart vil kunne oppnås med brett. 

Området rundt(fra yr.no):

Sessegga (fjell 1304 moh, 486 meter unna)
Berdalsegga (ås 1145 moh, 968 m unna)
Tårnet (ås, 979 m unna)
Grovanestårnet (ås, 1188 m unna)
Berdalsvatnet (tjern, 1201 m unna)

Vi pakker om på toppen og gjør klart for en nedfartsopplevelse

Pudderlag på toppen og utsikten skal jeg ikke klage på!

At sola kom til slutt var en velfortjent bonus - det skulle bare mangle i påsken;)

Aaah!

Litt 8-tall kjøring som blir litt nærgående

Morafta skuffer ikke

Litt skogskjøring ned mot støylsveien

En hjelpende stav eller to

Stavkamera er interessant perspektiv

Støylsveien byr på smal løype og mye morro!

Men til slutt må morroa ta slutt;(

Skiltet som står i bunnen av støylsveien

Nede etter en fantastisk tur

Denne turen gikk helt supert, og gav mot til å prøve på Skålatårnet, også kalt norges lengste motbakke, som vi prøvde på påskeaften. Den turen gikk ikke like smooth, og gav nesten bare læring og svært lite morro...fyttirakkern! Skal bare skrive ferdig om hendelsene underveis så blir den lagt ut.

Nettsteder med info og kart over topper, her Sessegga:

http://www.toppomania.info/kart.php?gmkart=n50&toppid=1137