Engelberg 2: Fler pudderdrømmer og skredsøk

Engelberg 2: Fler pudderdrømmer - Dag 3-4, Torsdag-Fredag

Vi startet dagen med en solid frokost igjen, og påfølgende skifting til klær som begynte å få en svak eim av sveitsisk fondue blandet med våt ull og god dagersgammel vintersvette. Friskt!

Fantastiske fjell og man ser ned på skylaget nede i dalen oppe i rundt 3000 meters høyde

Etter de to første dagene (tirsdag og onsdag) hvor vi hadde både tåke, snø og sol og urørte snøkrystaller, ble det mer oppkjørt på torsdagen, så vi følte oss ganske usminket av gårsdagens blå himmel og jomfruelige snø, og måtte søke etter nye urørte pudder. Det ble vanskeligere å finne ettersom tiden med soltimer gikk, og alle "pudderhunder" i området var ute på oppdrag.

Obs! Etter å ha glemt å lade batteriet på GoPro Hero 2'en min på onsdag, og det ble litt stusselig med film på den beste dagen som vi kjørte Steinbergbreen på, hadde jeg husket både minnekort og batterilading i dag. Jeg venter forresten på film fra de som hadde husket kamera, minnekort og å lade batteri (Jon Atle og Cecilie;) som er i anmarsj, kribler i redigeringsfingrene!

Jeg jafser i meg litt mer urørt pudder på vei ned fra Klein Titlis

Dag 4

Snøvær, tåke og Underberger gjør Unterverker for pudderberget: Skredøvelse 1-5

På fredag snødde det såpass og sikten var så dårlig at vi fant ut at det passet veldig bra å gjøre en skredsøkøvelse og ta en "tidlig" kveld. Jon Atle og Cecilie hadde gått på kurs og visste mer eller mindre hvordan det burde gjennomføres. Resten av oss var ganske uten idé om hva som ville fungere bra, og hvordan bruke utstyret, så det var på sin plass.

"SØK! Skredet har gått"

Da Cecilie og Jon Atle skulle sette oss i gang og gi oss tips, fikk jeg den glupe idéen: "La oss gjøre dette uten noen form for instruks!". Man lærer jo best av å selv gjøre feil! Som lærer er jeg jo interessert i å lære dette selv på den mest mulig lærerike måten, så sant den ikke vil skade andre. I dette tilfelle er det nedgravde sekker det er snakk om og dermed en ganske harmløs øvelse.

Vi endte med å surre rundt som hodeløse høns på jakt etter ett hvetekorn å sette nebbet i. Men, tiden vi endte opp med var ganske respektabel husker jeg. Det var Eivind som fikk best resultater av gruppa som bestod av meg, Hanne og Eivind. Det virket som om Ortovox'en min ble litt forstyrret av noen signaler og ikke tok inn signaler helt riktig. Jeg var rundt 5-12 meter fra en av senderne, men fikk likevel både 20 og 40 meter inn på senderen. Kan det være noen mobil/3g-sendere rundt omkring oss som forstyrret?

Søkeren min gir ikke stabile verdier, WTF?!

Uansett Eivind sin søker var mye råere og klarte å snuse opp 2 sendere i løpet av kort tid. Maksimalt brukte vi rundt 9 minutter på å finne 3 sekker. Det må da være innenfor rimelighetens grenser? Det skal sies at på ett av søkene måtte Eivind slå av en funnet sender som tok ca. 1 minutt før den stoppet å sende. Litt vanskelig om man ikke kan funksjonsmåten til senderen man skal slå av?!

Eivinds søker, eller kanskje Eivind selv, har fått snusen i noe

Filmer / Youtube

Her er noen filmer som inspirerte oss på forhånd til både det ene og det andre: 

Jochstock til Steinberg/Jochpass, Thomas Scheuner: http://www.youtube.com/watch?v=0pSBUXFJXiY

Her er noen som kjører ned Steinbergbreen 17. Januar 2012 og får snøskred i det som ser ut som liknende forhold som vi hadde da vi kjørte ned:
http://www.youtube.com/watch?v=TzSBvlGCyMs

En liten teaser jeg lagde

Det kommer snart mer...