lørdag 9. mars 2013

Stryken -> Kjelsås - En villmann på bortoverski

Vi, les Hanne og jeg, hadde lyst til en skitur i nordmarka en helg, og denne helgen klaffet været. Det skulle bli sol og -2 til 5 grader, skikkelig påskeføre. Bortoverski ble lånt, siden jeg på forrige langrennstur ble i overkant ivrig i en spurt, noe somt var Hanne sin skyld. Hun lokket meg inn i en konkurransesituasjon ved å forsøke å spurte fra meg på Sørelvåga på vei til Vangen, resultatet var at bindingen ble revet av skien, men det er en annen tur.

Denne 3-mils-turen kan anbefales på det sterkeste - men pass på å ikke havne i "minihelvete" og andre små fallgruber;) Les videre for å finne ut mer om disse "godbitene" vi opplevde.

Ikke Ringkollen - Dyr buss!

Det ble først planlagt å busse opp til Ringkollen for å gå mot sola nedover til Oslos markagrense så langt dugelige langrennsspor ville ta oss. Da vi fant ut at bussen kosta noe sånt som 220 kroner, fant vi ut at toget nordover var mer aktuelt. Prisen med toget fra Kjelsås til Stryken var kun 67 kroner, en mye mer akseptabel pengesum for litt transport, så det ble planen.

Dagen startet med frokost, matpakkesmøring og varming av kokesjokolade til termosen. Klokka ca. 9.15 tøffet toget inn på Kjelsås stasjon. Vi sklei inn på toget med ski over stav, og fant ut at i forreste vogn var det færrest antall i inngjerdingen. Første gang jeg har vært på "skitoget" og kanskje i det hele tatt så tidlig og edru, på en søndag! Det var god stemning blant de innsatte på toget. Sola skinte fortsatt lavt over horisonten og himmelen uten antydning til en sky. En ganske deilig søndagsmorgen egentlig, til tross tiden.

Hanne lager matpakker

"Stryken stasjon - avstigning venstre side"

Hvor var det blitt av Movann? lurte Hanne. Konduktøren visste svar. Det var et regionstog. Det går også et lokaltog klokka 09.42.

Vi fulgte etter flokken, og endte opp ved smøreplassen der løypa starter. Så til det spørsmålet alle nå spør seg når de skal ut i forventet 0-føre.. "hva skal jeg kline på undersiden av skia mine nå a?"

Smøring - klister eller rød swix? 

Det var de alternativene valget vårt dreide seg om. Jeg vurderte enda en tørrvoks for kaldere snø som innerste lag. Men Hanne trumfet gjennom med Rød swix, i gammel snø mellom 0 og -2 . Jeg kjente litt på snøen og stappet også et termometer nedi for å se hva snøtemperaturen kunne fortelle meg. Det viste -5 grader i skyggen, 2 cm ned. Men det skulle jo bli sol hele dagen og mye av snøen var i sol, Vi hørte litt på andre rundt oss og så hva de smurte med. Hjernen min forsøkte å samle all informasjon og gjøre et kalkulert valg, og alt som kom ut av munnen var "Rød swix". Vi begynte å gni på den røde seige swixen. Ville vi få feste?





Det var da hun som sto bak Hanne, lirte av seg noe Hanne fikk med seg: "Hun har hvertfall ikke riktig!"
Jeg hadde ikke hørt det, "Sa hun det om deg?" spurte jeg. "Ja!" sa hanne. Vi lo litt mellom oss, vi hadde nemlig overhørt at de skulle gå for klister, noe ingen andre gjorde. Vi hørte også at hun som var så bråkjekk rett etterpå klarte å si: "Og så skal man legge klister forfra og bakover?", mens hun faktisk gjorde det motsatt. Kunne dama ikke foran og bak på skien? Vi gliste litt og tenkte vårt.

Piggdekk!

Ca. kl. 10 fikk vi svaret. Vi labbet oppover løypene og kunne skryte av vår smørebragd. Det var som vi hadde piggdekk med kjetting på vei opp de første bakkene. Innen det hadde gått 15 minutter ploppet det ut av meg at det var den beste bortoverski-opplevelsen jeg har hatt. Skulle angre på den uttalelsen litt senere på dagen.


Kirketid i nordmarka - Til himmelen eller Kikut?

Jeg er ikke særlig kirkelig av meg, men dette var som å være i naturens egen katedral, nesten til å bli religiøs av. Naturen var katedralen. Fuglene var koret. Sola var presten. Kartet den hellige boka. Vi var selv de søkende etter åndelige opplevelser, og det guddommelige. Presten viste hele tiden veien vi skulle, vi skulle gå mot sola, altså sydover. Fuglene kvitret i kor, mens vi suste forbi, og kartet måtte hele tiden konfereres og tolkes akkurat som en slik bok, ettersom vi møtte på skilt, løypeskiller, og fristelser som ville lede oss på villspor. Det kunne ende i himmelen, eller gå rett til Kikut, som vi tolket som et helvete på en finfin dag som dette. Det måtte jo være stappfullt i den delen av marka, egentlig alt vest for Øyungen ble tolket i retningen av "det onde".

Vi hadde ruta nesten helt for oss selv - fantastisk vær!


Hanne hjalp meg med å tolke det dit hen, da jeg aldri har vært der, men har lyst til det en vakker dag som i dag. Kikut er tydeligvis som Babylon!

Hundespannkonkurranse - "Høyre!! Gjiii!" - G Spot?

De kom susende ned en bakke der vi sto i ett veikryss var vi vitne til morroa der flere av dem fikk problemer med å få bikkjene til å holde til høyre. Det stoppa seg til og flere av dem tapte gode plasseringer der de ble stående til venstre med bikkjer som ikke skjønte en dritt av hva sjåførene babla om.

Bare ser for meg hvis noen skulle ha døpt bikkja si Spott. "Høyre Spott...høyre!!!" Neivei... "Gjiiii !!! Gjiii Spott for !&%**!!!"

En liten videosnutt fra turen der vi møter hundespann som suser forbi, rett før Gørja.

Gørje - himmelrike for villmenn- og damer

Gørje heter en liten idyllisk hytte som ligger ved Gørjevannet. Det luktet gode vafler der, og det var kun mulig å sitte utenfor den lille hytta. Kjempefint sted, uten alt mange folk.

Vi valgte likevel å spise nistematen vår i en liten krok vi fant, helt alene i solsteika.



Vi fant en liten steinkrok rett ved Gørjehytta der vi tok matpause


Snarvei innom Tømte - ett upreparert uføre deluxe

Hvem har sagt at veien til himmelen er bred og preparert? Det sies heller at den er smal og vanskelig, og det skal jeg love deg! Da vi sjekket løypestatus kvelden i forveien hadde vi hørt at det skulle være litt barnåler og bark i løypene. Ja, hittil hadde vi opplevd noe av det, og litt isete hadde det også vært. Det skulle vise seg å være en forsmak på det lille helvete vi nå skulle gjennom.

Etter å ha ett lite smørestopp etter Kalvsjøen var det på tide med en liten offpiste-tur. Vi skulle ta en snarvei via Tømte eller ett sted i nærheten. Etter en liten snakkis med noen som kom den veien vi skulle gå, som sa at "det var elendig preparert, ikke bra i det hele tatt", tenkte vi at etter de to timene vi har kjørt på har vi sett det meste. FEIL!

Vikersundbakken opp med rød swix

Vi gønna på med friskt mot og ny rød swix inn i skogen. Is, greiner, barnåler og smal upreparert sti spiste av ny smøring og friskt mot som en motorsag i varmt smør. Stavene gikk gjennom snøen i hoftedyp snø, og det var ved siden av et isete spor fyllt av grener, kvist og barnåler som lå oppover en miniløype med bratthet som selveste Vikersundbakken selv. Det var som dommedag hadde kommet, og på kort tid hadde turen gått fra himmel til helvete.

Det ble bannet godt i løpet av de tjue minuttene dette pågikk, og da vi kom på toppen så vi at sporet gikk nordover motsatt vei av dit presten(les solen) var, vi gikk dermed tilbake til ett spor vi kunne ta tatt uten å gå gjennom dette minihelvete. Det var som vi var blitt satt på en prøvelse. Hadde vi fortsatt troen i behold?


Viktig å strekke ut litt av og til
Etterhvert hadde løypene blitt mer isete, og det var kortere mellom halveistryn og helveitryn. Av og til måtte jeg sprelle en del før jeg klarte å ta meg inn, mens andre ganger nyttet ikke sprellene mine og det var bare å legge seg ned så behagelig som mulig. Det virket som det sjelden ble svært elegant.

Tilbake til himmelen og Kjelsås

Siste rest av turen bestod av glatte partier, og få spennende hendelser. Ondskapen hadde vi unngått, og perleporten var foran oss. Presten(sola altså) hadde vi fulgt hele veien, bortsett fra i dødens dal - der inne var det for mørkt til at solstrålene nådde oss.

Vi hadde noen fine pauser i sola og spiste opp sjokoladen og drakk opp kakaoen før vi var fremme ved bilen på Kjelsås stasjon kl 16.

Noen kjekke kart og tips for planlegging:
http://ut.no/kart
http://www.skiforeningen.no/marka/

Ruta vår endte med å bli: Stryken - Stålmyra - Nordre Anderstjernet - Søndre Anderstjernet - Trehjørningen (vest) - Gørja - Store Gørja - Kalvsjøen - Vestre Liggertjern - Østre Liggertjern - Masteputten - Kvernbekken - Norde Movann - Søndre Movann - Damputtbekken - Sander -
Monsetangen - Midtoddveien - Kjelsås.


En grei 3 mils-tur på ca. 6 timer, innlagt 2-3 gode pauser med kakao, nistemat og sjokolade i sola.

God tur!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar